Webinar-rekka
DH-foredragsrekken er et samarbeid mellom Digital lab ved Universitetsbiblioteket i Bergen, D-lab ved NTNU og DHKO. Foredragsrekken tar for seg DH-relaterte temaer, og gir forskere og andre som er involverte i DH-prosjekt eller -forskning muligheten å dele sine erfaringer, suksesser og utfordringer tilknyttet bruk av digitale verktøy og/eller metoder.
Informasjon om foredragene sendes ut i god tid i forkant på DHKO-mailinglista, samt at det blir lagt ut på arrangementskalenderen til Digital Lab ved UiB. Her kan du melde deg på for å få zoomlenke.
Har du forslag til tema du ønsker å høre mer om, eller jobber du selv med noe som du kan tenke deg å dele i et foredrag? Ikke nøl med å ta kontakt med oss arrangører på e-post.
DH-foredrag vår 2026
DH Lectures Spring 2026
Våren 2026 kan du delta på digitale DH-lunsjer hver siste torsdag i måneden, i lunsjtiden fra kl. 11.30–12.00, på følgende datoer:
Følg Digital Lab kalenderen for mer informasjon.
Januar 2026
29.01.2026 - Hvordan kan Nasjonalbibliotekets nettarkiv brukes i forskning?
Siden 1990-tallet har Nasjonalbiblioteket (NB) samlet inn store mengder innhold fra internett. WEBDATA-prosjektet åpner nye muligheter for forskere til å søke, utforske og analysere dette materialet.
WEBDATA prosjektet
Nasjonalbiblioteket (NB) har siden 1990-tallet bevart store mengder innhold fra internett. Dette nettarkivet er etterspurt blant forskere og har stort potensial for akademisk kunnskapsproduksjon. Gjennom WEBDATA-prosjektet bygges det en nasjonal forskningsinfrastruktur som gjør det mulig å søke, utforske og analysere data fra dette arkivet.
Jon Tønnessen er internetthistoriker og forsker ved NB. Etter en presentasjon av prosjektets hovedmål, vil han demonstrere en foreløpig testplattform for søk og utforskning. Tønnessen vil også fortelle om arbeidet med å kartlegge behov hos forskere. Deltakerne inviteres til å bidra i dette arbeidet ved å besvare en kort spørreundersøkelse, slik at infrastrukturen får størst mulig verdi for forskningsmiljøene.
WEBDATA-prosjektets partnere er Nasjonalbiblioteket, Norsk regnesentral, Universitetet i Oslo (LTG og Humit) og UiT Norges arktiske universitet. Prosjektet finansieres av Norges forskningsråd.
Få mer informasjon og meld deg på her).
Februar 2026
26.02.2026 - Utviklingen av Termportalen
I dette digital humaniora-lunsjforedraget (DH-lunsj) gir Jan Ole Bangen et utviklerperspektiv på tverrfaglig samarbeid i utviklingen av den nasjonale språkinfrastrukturen Termportalen.
Foredraget holdes på engelsk.
Termportalen er Norges nasjonale terminologiinfrastruktur som tilbyr en søkeportal på termportalen.no, verktøy samt et kompetansemiljø for terminologistyring. Den er statlig finansiert og en del av Universitetsbiblioteket i Bergens Språksamlinger siden 2021. Termportalen fungerer som navet i norsk terminologiarbeid i samarbeid med Språkrådet.
Termportalens arbeid krever tett samarbeid mellom terminologer og utviklere. Dette foredraget undersøker dette tverrfaglige samarbeidet gjennom tre pågående diskusjoner sett fra en utviklers synspunkt: prosjektbasert vs. produktfokusert organisering og dens konsekvenser for terminologiinfrastruktur; bruk av evidensbasert prioritering for å håndtere fagspråklig tap i norsk spesialspråk; og samarbeid om utvikling av digitale arbeidsflyter for terminologiarbeid og kvalitetskontroll. Gjennomgående fremheves viktigheten av å eksplisitt koordinere ansvar og kompetanse som et tilbakevendende tema.
Foredragsholder, Jan Ole Bangen, arbeider som utvikler ved Universitetsbiblioteket i Bergen.
Få mer informasjon og meld deg på her.
Mars 2026
26.03.2026 - Uvirkelige forfedre – å gjenskape historie gjennom KI
I dette DH-lunsjforedraget undersøker Lina Harder hvordan generative bildesystemer skaper overbevisende visjoner av historien, og hvorfor disse bildene er betydningsfulle for forskning, undervisning og det kollektive minne.
Foredraget holdes på engelsk.
Fra hornede vikinger til det feilaktig tilskrevne «Let them eat cake» har populærkulturen lenge formet vår historiske forestillingsevne. Nå gjør allment tilgjengelige KI‑baserte bildegeneratorer det mulig for brukere å skape overbevisende portretter av lenge avdøde diktatorer eller fabrikerte bilder av forfulgte grupper – og spre dem på sekunder.
Nylige studier viser at KI‑genererte framstillinger av neandertalere gjentar utdaterte vitenskapelige modeller, og minneinstitusjoner i Tyskland har uttrykt bekymring for fabrikkert Holocaust‑materiale på nett. I 2024 fikk Googles Gemini‑generator også kritikk for å fremstille nazister og vikinger som personer med ikke‑europeisk bakgrunn. Disse tilfellene viser hvordan antakelser om rase, kjønn, religion og politisk identitet preger generative systemer – og hvordan plattformpolitikk og modelltrening påvirker hva som fremstår som «historie».
Med utgangspunkt i aktuell forskning på KI, visuell kultur og regulering vurderer foredraget både risikoene og det kritiske potensialet ved generative bildesystemer. Brukt med omtanke kan slike verktøy også ha en pedagogisk funksjon, ved å få studenter til å stille spørsmål ved kilder og undersøke hvordan visuell mening konstrueres.
Lina Harder er stipendiat ved Senter for digitale fortellinger ved Universitetet i Bergen, hvor hun undersøker hvordan kunstig intelligens simulerer historiske personer og omformer kulturelt minne, undervisning og fortelling. Med en kombinasjon av praksisbasert forskning og bakgrunn fra museumsformidling og kuratering utvikler og analyserer hun KI‑drevne narrativsystemer for å utforske spørsmål om skjevhet, samtykke og eierskap i fortidens digitale etterliv.
April 2026
30.04.2026 - Kvifor bruke Vision Language Models til handskriftsgjenkjenning - ein holistisk tilnærming
Denne DH- lunsjen vil handle om fine-tuning «trening» av Vision Language Models (VL-modellar), eller bilde-til-tekst språkmodellar.
VLM er ein slags LLM’ar, men med bilde og video som hovudinput ikkje chat-dialog. Derfor blir dei også omtalt som Multimodal LLM. Vi har eit prosjekt der vi trener VL-modellen Qwen 3.0 VL på norsk handskrift frå tidleg 1900-tal. Målet er å kunne transkribere heile folketeljinga 1920 inkludert boligdelen.
VL-modellane (Google Gemini, Qwen VL) er i ferd med å konkurrere ut tradisjonell OCR og HTR/HWR som er ord og linjebaserte. Trening av VL-modellar er derfor annleis enn t.d. Transkribus, trOCR og krev andre type datasett enn t.d. Norhand (Nasjonalbiblioteket). VL-modellar «forstår» heile sider og trekkjer slutningar basert på liknande ordmønster på same side.
Arne Solli er førsteamanuensis i historie ved Institutt for arkeologi, historie, kultur‑ og religionsvitenskap (AHKR) ved Universitetet i Bergen. Han har sin faglige bakgrunn i historisk demografi, familie- og husholdhistorie, og har senere spesialisert seg på byhistorie, epidemiers historie og areal‑ og eiendomshistorie i perioden 1500–1900. Arne leder blant annet UrbGIS-prosjektet, en kartportal for historisk befolknings- og eiendomsdata i norske byer, og er engasjert i anvendt digital humaniora og historiske Informasjonssystemer.
Mai 2026
TBA
DH-foredrag 2025
November 2025
27.11.2025 – Digitale rekonstruksjonar - virtuelt liv til tapte bøker
Åslaug Ommundsen presenterte CODICUM-prosjektet, som undersøker hvordan middelalderske bokfragmenter kan rekonstrueres virtuelt for å belyse nordisk bokkultur og akademiske nettverk mellom 1000 og 1500. Mer
Oktober 2025
23.10.2025 – Historisk korpus over norsk språk fra runeinnskriftene og fram til 1814
Dag Trygve Truslew Haug presenterte «Norchron». Norchron - Norsk diakront korpus er et forskningsprosjekt som har som mål å bygge en digital tekstsamling over utviklingen av det norske språket frem til 1814. Mer
September 2025
25.09.2025 – Hva kan litterære reiseskildringer fortelle oss om 1800–tallets Norge?
Ph.d.-kandidat Marit Sjelmo presenterte forskning basert på det norske reiselitteraturkorpuset for å undersøke fremstillinger av Norge i reiselitteraturen fra 1800-tallet. Mer
Mai 2025
08.05.2025 – Predicting the Buried Past: Bruk av digitale verktøy i søket etter skjulte graver i Falstadskogen
Kristoffer Eliassen Grini presenterte digitale og geofysiske metoder som ble brukt til å lokalisere udokumenterte graver i Falstadskogen, et fredet minnested knyttet til henrettelser under krigen. Mer
April 2025
10.04.2025 – How to streamline the process of cleaning and transforming data
This lecture introduced OpenRefine and demonstrated how it can address common data issues such as inconsistent formatting, duplicates, and incomplete entries. Mer
Mars 2025
13.03.2025 – Norges glemte viser - digitalisering av en kulturarv
Førsteamanuensis Siv Gøril Brandtzæg diskuterte digitaliseringen av norske skillingballader og opprettelsen av den første databasen dedikert til dette materialet. Mer
Februar 2025
13.02.2025 – Fire teser om algoritmisk folklore
Gabriele de Seta utforsket fenomenet «algoritmisk folklore» – en ny interaksjon mellom menneskelig kreativitet og automatisering. More